Flere ufaglærte i helsesektoren

Bør det det ansettes ufaglærte i helsesektoren for å avlaste sykepleierne og dekke det store behovet for arbeidskraft i denne sektoren?

Ufaglærte i helsesektoren

Takket være gode helseordninger og en velfungerende velferdsstat lever de fleste lenger, og seniorbefolkningen utgjør faktisk en tredjedel av landets befolkning. Dette er gode nyheter, men denne situasjonen har også skapt mange utfordringer i helsesektoren. Stadig hører vi om mangel på kvalifisert arbeidskraft på sykehusene og i omsorgsboligene. Nettopp derfor har mange helseinstitusjoner begynt å ansette ufaglærte til å gjøre arbeidsoppgaver som ikke krever fagkompetanse. På denne måten blir overarbeidede sykepleiere avlastet, og man får flere hender i helse- og omsorgsektoren. Mange mener likevel at dette ikke er en god løsning. De mener at ansettelse av ufaglærte undergraver sykepleieyrket og at pasienten fortjener ansatte med formell kompetanse. Personlig synes jeg at bruk av ufaglærte i helsesektoren har mange fordeler og i denne teksten skal jeg argumentere hvorfor.

For det første krever ikke alle oppgavene til sykepleierne formell kompetanse. Oppgaver som stell og pleie, holde avdelingene i orden, servere måltider, vaske utstyr og apparater og tilbringe tid med pasienter kan også ufaglærte håndtere fint. Dersom disse oppgavene utføres av ufaglærte, kan sykepleierne fokusere mer på arbeidsoppgaver som krever kompetanse. Da vil viktige oppgaver som å gi medisiner, behandle sår, og lindre smerter bli gjort med mer presisjon.

For det andre er det bedre å ha flere hender i en sektor som virkelig trenger det. Det må ikke glemmes at pasientene generelt er sårbare og mange av dem befinner seg i livets sluttfase. Derfor bør de være omgitt av medmennesker som gir dem oppmerksomhet, vennlighet, hjelp og omsorg. Disse egenskapene krever ingen formell kompetanse og kan utføres av hvem som helst.

Dessuten bidrar ansettelse av ufaglærte til at flere kommer ut i arbeid, og velferdsstaten er avhengig av at flest mulig, med og uten formell kompetanse, arbeider. Dette ganger både arbeidstakerne, pasienten og samfunnet. I velferdsstaten trenger vi flest mulig skattebatalere, og det er nettopp det vi oppnår i denne situasjonen. I tillegg er det en stor sjanse for at ufaglærte arbeidstakere gradvis tar en utdanning innen helsefag. På denne måten rekrutterer man faktisk flere til omsorgsyrkene. 

Samtidig har jeg forståelse for at pasienter bør ha tilgang til profesjonell hjelp til enhver tid. Slik er det i en ideell verden, men i den virkelige verdenen er dette umulig å oppnå. Stadig hører vi om skrekkhistorier hvor pleietrengende har blitt neglisjert og ikke fått den hjelpen og assistansen de trenger. Nettopp derfor bør enda flere tiltak som øker arbeidskapasiteten i helsesektoren utarbeides og implementeres. 

Avslutningsvis ønsker jeg å presisere at alle pasienter fortjener den beste behandlingen, men ikke alle behandlinger trenger formell kompetanse. Derfor bør det satses enda mer på ufaglærte i helsesektoren. Sykepleierne blir avlastet, pasientene får den pleien de trenger, flere kommer ut i arbeid, og kanskje enda flere blir rekruttert til helseyrken. Dette er rett og slett en vinn vinn situasjon for alle parter.